Flomsikring

Erosjonsskade

 De aller fleste har 1995-flommen friskt i minne. Vesleofsen førte til ødeleggelser for 1,8 milliarder kroner, hvor 900 millioner var skader på bygninger. En 200-års flom tilsvarer situasjonen i 1995.

I følge et intervju fra 2008 i avisa Glåmdalen med Ahmed Reza Naserzadeh og Ivar Olaf Peereboom i NVE (http://www.glomdalen.no/nyheter/article3509632.ece) er et areal på 13.961 dekar i distriktet utsatt ved en 200-års flom. Områder der det er fare for vann i kjellerne utgjør 35.741 dekar. Oppstadåa er mest utsatt ved en storflom, konstaterte NVE-ekspertene. Videre vil store områder ved Dyståa og Sæteråa stå under vann. Langs Glomma er områder ved Maarud, Dysterud, Gjersøyen, Ulleren, Brutengen, Holen, Korsmoenga, Østre Os og Sander flomutsatt, samt noen områder i Sæteråa ved Bjørnstad. Også deler av riksvei- og fylkesveiene i området vil bli oversvømt ved 200-årsflom. Dette framgår av flomsonekartet som ble utarbeidet i 2008.

Odal flomsikringslag arbeider med flomsikring fra Funnefoss til Storsjøens nordre ende på flere måter. Styrende for arbeidet er arbeidsplanen som vedtas av årsmøtet, og som er retningsgivende for styret.

Laget samarbeider med flere andre aktører innen flom- og erosjonssikring både lokalt og regionalt. I samarbeid med NVE driver laget to målestasjoner. I tillegg utgis det hydrologiske rapporter og publikasjoner.

Erosjonsskader og flomssituasjonen er dokumentert med fotografier gjennom flere år. Disse er tilgjengelig via vårt bildearkiv.